colombiatur

Nå sitter jeg hjemme på mitt eget kjøkken. Jeg har akkurat malt og trukket litt colmbiansk kaffe, og spist rugbrød med brunost. Det beste av to verdenshjørner, spesielt når man bare har spist søtt, hvitt brød i to uker.

Jeg ble liggende litt etter med bloggingen de siste dagene, men jeg regner med dere vil se bilder likeevel, så det kommer et par innlegg til fremover.

...Så her kommer litt fra siste dagen på speiderleir i Barranquilla

Dagen startet like klamt og tidlig som gårsdagen, ca klokken seks. Dagen før startet med å holde å orden på leirområder, siste dagen var det selvfølgelig riving.

Her er noen bilder fra campen




Kjøkkenhjelperen

Etterhvert ble det også fart på skjerfbyttingen

Her er noen flere bilder fra siste dag på leir

Konen til den nasjonale lederen og gruppeleder

Rafael, som er leder for El Pacto (Tilsvarende Misjonsforbundets speiderkorps i Norge)
Colombianerne hadde veldig sansen for gruppebilder

Skikkelig deilig å kunne plukke seg en mango når man får lyst!

Vi snakket en del med lederen av senteret hvor leiren ble holdt. Han kunne fortelle at senteret er veldig opptatt av å lære colombianere om natur og miljøvern, fordi dette er noe de generelt har veldig lite kunnskap om. Et problem lokalt i området er for eksempel at folk til tross for forbud bosetter seg langs den største elven, noe som gjør at disse områdene svømmer over hver regntid, uten at bosetningen ser sammenhengen. 

Heidi og Line sammen med lederen av senteret.

Senteret er også opptatt av å ta vare på planter og dyr. Apene som bor der må for eksempel skaffe all maten sin selv, og papegøyene får beholde flygeevnen, slik at de kan dra om de vil.

Foresten er senteret tidligere bosted for en mafia, så for eksempel er alt porselenet på toalettene fra Italia . Her er et bilde av hovedhuset

Speiderne fra det colombianske speiderforbundet hadde fått lov å male Colombia på plassen utenfor huset



Både El Pacto og misjonsforbundets speiderkorps fikk male sine logoer



Så nå kan du finne denne her, om du tilfeldigvis er i Barranquilla

Det tok ganske lang tid før det skjedde noe.

Noen tok seg en høneblund, mens Fillip brukte tiden til å sjekke seg for lus

Grunnen til at apen ikke går løst som de andre dyrene er at den er litt for glad i cola og kaffe foresten

Etterhvert var det oppstilling og høytidlig utdeling av merker. Vi nordmenn er ganske slappe i forhold til colombianerne på oppstillinger og den slags. Så vi bestemte oss for å gjøre det skikkelig siste gangen

Så her ser dere altså kremen av norsk speiding...

Det var Pedro som delte ut leirmerkene

Etterpå tok alle hverandre i hånden og hilste med speiderhilsen.

Her ser dere leirmerke, med både colombiansk og norsk flagg

Når man forlater et leirsted skal man etterlate seg ingenting og en takk til eieren.

Vi etterlot oss ingenting, en takk og en del tur- og førstehjelpsutstyr. Det må være bra det også!







Man våkner tidlig når stedet man befinner seg på har en luftfuktighet på 80% ++, et rikt dyreliv (mygg og aper) og et par plussgrader i overkant.

Omtrent sånn her ser man ut når man våkner under slike forhold

Du tror kanskje den mørkegrønne flekken i nedre venstre hjørnet er en pose, men det er faktisk hodet mitt så tildekket som det var mulig å få det uten å krepere i varmen. 

Dagen startet med en oppstilling, de colombianske speiderne har langt mer disiplin enn vi er vant til. Etterpå ble jentene samlet, og det var springmarsj ut i skogen for å samle ved. Det la listen høyt for dagens aktivitetsnivå, men egentlig viste det seg å være den eneste organiserte aktiviteten. Guttene fikk etterhvert ta turen til jungelen for å sanke raier, det var litt om og men først, man kan visst ikke kutte trær ved fullmåne.

Etter vedsankingen oppfordret jentene oss til å lære dem leker, så da ble det noen runder med både "Hi,  Ha Ho" og "Ninjaleken". Her er noen bilder



Da guttene var tilbake fra skogen var det klart for å pionere inngangsportal

De colombianske lederne ville gjerne lære å pionere

Her slår Pedro inn kramper i raiene

Line hjelper også til med stor muskelkraft

Etterhvert tar portalen form. De som eier leirstedet var så fornøyd med den at vi ikke fikk ta den ned når vi dro



I Colombia spiser man tre varme måltider om dagen, her er frokosten vår

Ris og kjøtt fra middagen før, en slags eggerøre og noe jeg velger å kalle maismelkomle. Faktisk ganske godt

Langs kysten tar man ikke tid veldig alvorlig. Vi hadde en lang siesta uten særlig innhold, men etter en stund fikk vi beskjed om å gjøre klar en økt for lederne om førstehjelp om ti minutter. Ca en time senere var alle sju lederne på plass. 

Det var nok utrolig bra at vi fikk holdt denne økten, de fleste var helt blanke på alt av førstehjelp, så vi tok det helt fra bunnen av.

Apen kom også og observerte økten. Etterpå gav den håret mitt en grundig lusesjekk, tok meg i hånden og lå halen rundt i tilleg forsikrets skyld og tok meg med på løpetur. Apen heter foresten Lino

Papegøyen tok seg også en tur innom

På samme leirsted var det også en annen gruppe med colombianske speidere, fra det colombianske speiderforbundet. De kom plutselig ut av jungelen med vandrestaver og skjorter. På kvelden inviterte de oss inn i jungelen til leiren deres, hvor vi hadde leirbål sammen. Helt fantastisk!

To av jungelspeiderne ble tatt opp og etter en seremoni fikk de skjerf


Lederen på bildet har vært speider i 45 år. Nå er mailadresser, blogg og merker delt. Det er bra!

Plutselig stoppet bussen langs landeveien. Det hele så ganske stusselig ut, men det var helt til vi kom inn i parken

Hvor ofte har man papegøyer på speiderleir?

Eller aper? og hvor ofte er det et problem at man sklir på nedfallsmango?

Her er noen stemningsbilder fra ankomsten



Noen synest det var helt OK å dra på speiderleir med trillekoffert

Og på leir må selvsagt flagget heises. Her går det colombianske flagget til topps

Tett etterfulgt av det norske

Speiderne syntest det var veldig gøy med kamera, både forran og bak det, så her er noen bilder





Speiderskjorte i tropisk klima er foresten ganske varmt








Nå sitter vi på flyplassen i Barranquilla, og her er det INTERNETT!

Fredag dro vi fra Santa Marta mot Barranquilla for aa vare med paa speiderleir, men forst var vi innom familien til Ada, en venninne av Heidi som har hjulpet oss her nede. Her fikk vi servert ekte og veldig god colombiansk kaffe

Du kan kanskje ikke se det på bildet - men det er KNALLVARMT. Kurt så plutselig noe han dro kjennskap på. På veggen hang en kallender med bilde av hundekjøring i Tromsø, og det varmet/kjølnet hjertet

Kjempekoselig familie foresten. De ommøblerte stuen, dro frem to vifter, kokte kaffe og inviterte oss på middag. Ikke dårlig når det kommer åtte kjempesvære nordmenn og fyller huset uten forvarsel...



Så gikk vi for å spise lunsj på et kjøpesenter

På kjøpesenteret var det et radioprogram som underholdt, de ville gjerne ta bilde med oss


Og vi fikk dedikert en egen salsa til oss

Det tok rimelig lang tid å få maten, og plutselig hadde vi dårlig tid.



Vi gikk tilbake til familien til Ada for å hente bagasje og skaffe taxi, men så ville naboen veldig gjerne kjøre oss. Helt supert

Halvparten av følge måtte likevel ta taxi, noe som viste seg å være en utfordring siden sjåførene ikke ville kjøre til området vi skulle fordi det var for farlig. Men alt ordner seg, og her er et stemningsbilde av en meget overfylt pickup

Ved El Paraiso ble vi møtt av en fargerik og stappfull buss med glade speidere

Aldri har det blitt ropt så mye på noen speiderbuss, eget barnestemmarinnlegg kommer senere




Naa sitter jeg pa en svett internettkafe med ca 400 SVART kloende myggstigg i 40 varmegrader. Som sagt gar det ikke a laste opp bilder fra nettet pa hotellet. Da har jeg pleid a skalere ned bildene, legge dem paa usb og laste dem opp fra en internettkafe. Naa er USBen min borte, og Oyvind sin, som han kjopte paa gaten i Bogota har overaskende nok sluttet a virke. Line sin Iphone loste problemet trodde vi, men bildene vil altsa ikke opp pa windowspcen her. Far bare opp bildene hun har tatt med kamera. Har noen en god ide?

Etter a ha restartet pcen ni (NI!) ganger fordi den henger seg nar den skal aapne internett gir jeg opp. Kommer sterkere tilbake nar jeg har fatt investert i en ny usb og funnet en internettkafe som virker.

Og for a holde dere litt oppdatert; om en halvtime tar vi metroen (En buss som kjorer i eget felt) til endestoppet for a besoke et arbeid i en veldig fattig bydel av barranquilla. Slik jeg har forstaatt det lager de leirefigurer som de maler svarte og selger. Leirefigurene skal vare veldig typisk for colombia, og jeg kommer nok til a ta med meg en hjem til Norge!

Kommer tilbake med bilder og oppdateringer saa snart det er mulig.

Nå er vi tilbake fra speiderleir. Anklene har fått dobbel størrelse av myggstikk, og vi er noe dehydrerte. Men for en fantastisk opplevelse! Palmer, mangotrær, leirbål i tjukkeste jungelen, aper og helt nydelige mennesker.

Vi bor på hotell med aircondition. Dere kan tro det er fantastisk etter leir i tropisk klima!  

Nå har vi akkurat spist middag på hotellets restaurant med verdens mest fantastiske servitør. Se for deg en blanding mellom Manuel i "Hotell i særklasse" og hovmesteren i "Grevinnen og hovmesteren".

For  øyeblikket snylter vi bare på naboen sitt internett, og det går ikke å laste opp bilder, så dette er bare en "hei vi er i livet"post. I morgen tidlig colombiansk tid derimot, blir det internettkafe og en masse bilder.

Gled dere!

I dag sto Heidi og jeg opp klokka sju for a jogge pa stranden. Vi endte opp med jogging, zumba, svommetur og trappelop og er veldig fornoyde med oss selv!

Akkurat na pakker vi ut av leiligheten, og om en halvtime (kl 10) tar vi buss mot  Barranquilla, hvor vi skal vare med a lage speiderleir. Vi vet veldig lite om fasilitetene, men vi tviler pa at det er internett i umiddelbar narhet. Vi skal vare pa leir i tre dager, for vi drar tilbake til bogota. Bloggen blir oppdatert sa snart jeg klarer a spore opp internett.

I gar dro vi til playa crystal, som er regnet for a vare verdens fjerde fineste strand. pa turen til var vi ogsa innom en strand som heter sjubolgestranden...her er et bilde

etter en halvtime i beste afrikasafaristil pa verdens mest humpete vei kom vi frem til batene som fraktet oss  ut til oyen playa crystal ligger paa

Kurt underholdt for full hals med norske slagere som "mellom bakkar og berg" og "ut mot havet" hele batturen.

Det begynte a regne med en gang vi ankom oya, men temperaturen  holder seg mer enn hoy nok, og sa solbrente som gutta var (er) var det helt greit. Det forste vi gjorde var a vare med pa en undervannssafari med snorkel og dykkermaske. her er noen bilder!

Line er klar for snorkling!

Fillip dykker med t-skjorte og haper at jentene som ikke gjor det skal bli like brent som ham.

Line og jeg - klar for dykk



Line, heidi og meg

Guiden var, som stadig var nede a pekte pa fisker og koraller

Oyvind

for vi dykket hadde vi valgt ut hvilke fisk vi hadde lyst a spise

Sa etter en runde med sandvolleyball sto maten pa bordet. Helstekt fisk med verdens beste kokosnottris. supergodt!

Etter middagen fikk vi omsider bestilt kokosnotter. De var visstnok ikke modne, men plutselig kom det en som kunne ordne likevel. typisk colombia. her er noen bilder fra nottejakten



Her ser dere en nott pa vei ned.

Det skal sies at de ikke var veldig gode. med det sa derimot veldig bra ut!

Etter fem timer tok vi bussen hjem



Ikke veldig mye brunere, men veldig fornoyde!